tirsdag 22. november 2016

Pupp og kalkun

San Antonio og Fredericsburg er hyggelige byer her ute på prærien. De er i tillegg i rimelig nærhet, det vil si 3-4 timers kjøretur herfra med en snittfart på rundt 130km/t.

Alamo og David Crockett er obligatoriske hvis kultur og historie er av interesse.
Reisefølget skulle se filmen fra slaget. En 45 minutters affære og mormor skulle være barnevakt utenfor kinosalen. Den som hadde hatt pupper med melk! Jeg sang alle barnesanger som fortsatt befant seg i «harddisken» men tilslutt måtte basalbehov dekkes og sang er ikke blant dem. En pupp med melk hevet stemningsnivået mange hakk..
Riverwalk er flott. 
Noen forbipasserende hadde hinduistisk feiring til vanns, spareribs smakte fortreffelig for noen mens andre sverget til hva puppen hadde å gi.
 Den lille ble «plugget på» på tenkelige og utenkelige steder. Med en gulpeklut pent dandert over skulderen kunne den nybakte mor gi mat uten at amerikanerne fattet mistanke. De er jo som kjent ikke i stand til å takle en naken pupp i det offentlige rom. Nei, takke meg til litt kuler og krutt i stedet!
Du har nok vært på tivoli og sett spilleautomater med ei slapp klo over en haug med dukker.
Vi fant en slik og jeg skulle fikse en presang til lillejenta for en dollar. Dukkene er støvete og gleder seg sikkert hver eneste kveld over at de fortsatt er nesten like fulltallige, men det var før jeg kom. Med god assistanse fra min mer drevne svigersønn sto jeg plutselig med en énøyd dukke i hånden. Ikke en vakker souvenir men ytterst vanskelig å få tak i.
Jeg har rukket og vært hjemme en svipptur og er nå tilbake igjen.

Et snødekt Røros og med hele familien på min side samlet for å feire min mor. En berikende opplevelse for jubilanten og alle gjestene.


Snart tar jeg juleferie men først skal jeg feire Thanksgiving her borte.
Å feire er vel å ta hardt i men når min sønn med familie kommer i morgen kan jeg si at vi skal feire likevel.

Ikke kalkunen men fellesskapet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar