mandag 30. januar 2017

Goodbye America



Mangler dere noe så følg med på FINN.no rundt påsketider.
 Om det blir boots og cowboyhatt på billigsalg tviler jeg på men helt sikkert mye annet fint.
 Vi fyller nemlig opp containeren med alt vi trenger og alt vi ikke trenger.
Jeg skal ikke beskrive en hverdag med pappkasser og bobleplast.
 Vår flyttesjau skiller seg sikkert ikke mye fra enhver annen.
Derimot blir det en liten hyllest
 til dette kontinentet beskrevet ved noen bilder fra hva vi har opplevd/satt pris på.
FLOM, COWBOYS
NEW ORLEANS
INDIANERNES RIKE
MECICOGOLFEN
DEATH VALLEY
NASA
SEQUOIATRÆR
SEDONA
GRAND CANYON
SAN FRANCISCO
"HUSDYRENE"
VILLE VESTEN
DALLAS og KENNEDY

RODEO
ROUTE 66


DISNEY WORLD



RIVER WALK, SAN ANTONIO


MALIBUSTRANDA, LOS ANGELES

ALCATRAZ


LAS VEGAS


HOUSTON
AUSTIN
FLORIDA

Jeg sier som de unge par som har fått de barna de ønsket seg.
 De takker for seg i nyfødtspalten i avisa.

Takk for meg, så sees vi forhåpentligvis ganske snart i gamlelandet. 

onsdag 11. januar 2017

3 år har gått

Ja, da sitter jeg på fast plass i godstolen klar for å lage album fra Texastiden men først noen ord til dere. Alle som vil skal selvsagt få se bildeboken etterhvert, og den blir tykk. Fotografering har vært min viktigste hobby så bildet dere ser her er slik mine ulike reisefølger har sett meg på hver eneste utflukt.


Entusiasmen over denne nye verden
som åpenbarte seg har dalt mange hakk.
Fakta er at både nettverk og dyreliv
har avtatt rundt meg.

Selvsagt har det meste i livet å gjøre med egne valg.
Vi er som kjent vår egen lykkes smed,
men den viktigste årsaken er nok
min innstilling til det hele.

All skrekkblandet fryd over skapninger
som slanger og alligatorer har roet seg for lengst

mens uro rundt tobeinte som Donald Trump øker stadig.
Jeg har kjent på ubehag rundt rasediskriminering og våpenbruk
 noe som jeg forøvrig akter å fortsette med.

Når jeg innledningsvis har fokus på det negative kan jeg like godt nevne ubehaget rundt små, svarte levende prikker som har funnet fram til melposen min. Jeg liker ikke å kaste mat men nå gikk det overraskende lett..


Gøyere å skrive om alt det fantastiske
i kjempestore Amerika og det er det mye av!
Mangt er mye større
mens andre ting er det mange flere av,
og ikke sjelden er det en kombinasjon.
Velfødde ekorn, harer, mørke mennesker,
endel tynne og enda flere ufattelig tykke.
Vakker blomstring på trær 
som sikkert er i familie med våre potteplanter.


Jeg nevnte annerledes i forrige innlegg og her kommer noen eksempler.





Julekulene er store og de henger tett.












“I`m dreaming of a White Christmas” spilles stadig.
Hvis det er tilfelle her i sydlige Texas må de nok snart se realiteten i øynene.
Nemlig cirka 10 år siden sist det var antydning til hvitt på bakken.

9 måneder med sommer hvert år. Ingen tvil om at det er hva jeg vil savne mest.

De kjører truck og du får halv pris på nummer to nesten uansett hva du kjøper. (Ikke på truck).

Du kan svinge til høyre på rødt lys hvis det er klar bane,
og du kan nekte å blåse i ballongen hvis det kun er rutinekontroll.

Dere kan vel ikke fordøye mer informasjon på en gang.


Hvis det har sneket seg inn den minste tvil, denne fruen har satt umåtelig stor pris på disse tre årene. Nå forstår jeg til og med noe av det popartistene synger om.















fredag 30. desember 2016

Vi flytter

hjem.

Da ble det tre interessante år i utlendighet. Annerledes kan være en passende overskrift for denne perioden av våre liv.






Jeg skal verken mimre eller oppsummere i dette innlegget men bare gjøre dere oppmerksomme på at dette er ett av få resterende reisebrev fra denne damen.











Nå har jeg riktignok reist til Hovden for å feire nyttår men det fyller ikke kriteriene for et skikkelig reisebrev etter min mening. Grunnen var jo opprinnelig å minne dere alle på at vi fortsatt fantes, livredde vi var for å bli glemt (gjelder mest fruen). Heretter gir jeg meg selv oppgaven å holde diverse vennskap i live ved mer «nærkontakt».


Vi har hatt en fin familiejul med de nødvendige ingredienser, det vil si at vi har vært innom kirkegang, konsert, lutefisk, ribbe og pinnekjøtt. Viktigst har selvsagt vært den tidligere nevnte nærkontakten. Den minste smiler, nummer to gir oss assistansemulighet ved puslespillbrettet, ungene våre setter pris på sine foreldre, og de eldste kjenner på en lettelse over vår nært forestående hjemkomst. Ordet «bønnesvar» har blitt nevnt. Godt å kjenne hva familiebånd betyr.

Jeg vil si Godt Nytt År til dere alle, og så kommer en epistel eller to fra Houston hvor jeg røper topper og bunner. Altså hva som har satt spor og som gjør at annerledes er en passende overskrift.

Snart vil jeg finne frem stjerneskuddene som ble liggende igjen fra et tidligere år. De første gjestene ankommer i kveld og jeg vil gi dem en lysende mottakelse.







mandag 19. desember 2016

God jul!

Julemusikk fyller stua og min mor avdekker lengselen etter lutefisk, ja, da må det snart være jul.

I går ble Lina døpt.

Kirkekontor og prest hadde glemt at vi hadde fått innpass i julegudstjenesten så vi ble bokstavelig talt puttet inn.

Døpefonten kom frem i en viss fart og koret reiste seg diskret og satte seg lengre bak.





Dåp ble det og familiefesten her hos oss vil jeg kalle et meget hyggelig samvær. 
Mamma=mormor=farmor. Ja, det er èn og samme person og jeg snakker selvsagt om meg selv. Denne damen håper at hun får brukt tiden godt og får innfridd de ulike familiemedlemmers ønsker. Jeg dekker i hvert fall diverse middagsbord, og håper at jeg sprer litt glede kun ved å være meg. (Det hadde vært helt perfekt).




Treet er glissent.
Det blir lett slik når man ønsker seg et smalt et.

Behovet for kuler øker når grenene er få så nå vil jeg være på utkikk etter julepynt til halv pris og supplere.

25% økning tror jeg blir helt perfekt, så gjelder det bare at treet har nok grener til å romme nyanskaffelsen.







Det er grønt utenfor vinduet, det meldes snø til fjells og skiene står ferdig glidet i bua på hytta. Dermed planlegges det forflytning av juledekorasjoner, svibler og mandelpoteter. Vi ønsker oss mellomjul og nyttår til fjells og ber værgudene være hyggelige ved årets slutt og legge til rette for denne manøveren.

DETTE BLE TATT FØR MILDVÆRET SATTE INN I VENNESLA


God jul alle sammen!

søndag 4. desember 2016

Texans og Barbra

Det var tredje året jeg prøvde meg på den obligatoriske kalkunmiddagen på amerikanernes viktigste høytidsdag.
De feirer alt de kan takke for, noe som jeg liker, (liker det bedre enn kalkunen).

Alle gode ting er tre heter det. Jeg vil heller si at den tredje var god. Et fantastisk måltid på golfklubben gjør at jeg er mer vennlig innstilt til denne amerikanske tradisjonsmaten.

Kalkun har jeg forresten aldri hatt noe i mot, det er tilbehøret som har skuffet.


Konklusjon: Jeg ser lyst på fremtidige festdager i november om jeg skulle befinne meg i Thanksgiving-feiringens rike til neste år.

Den etterfølges av Black Friday som får aktivert shopping-genet til fulle. 
Vår eldste med familie var helt klart i juleshopping-modus og besteforeldrene hang selvsagt med. 

Starbucks fremkaller feriefølelse hos enkelte, og jeg må si at farmor også lærte å sette pris på en skvett kaffe i pappkrus, og ikke minst en stol å slenge seg ned på.

Besøket er langt mer interessert i amerikansk fotball enn nordmenn flest.
 De valgte med andre ord riktig land for ferien. Selvsagt ble det «football live». Texans tapte (som vanlig) men det var skikkelig trykk på den store arenaen.





















Min svigerdatter fikk opplevelse i for tidlig bursdagsgave og var fornøyd med å oppleve 
Barbra Streisand live.
 Damen holder ikke så mange konserter lenger så vi følte oss priviligerte der vi satt i samme sal som gamle George Bush Sr. og nøt vakre triller.

















Gjestene dro lykkelige hjem med fulle kofferter. Akkurat som det skal være etter en tur til
 «Det forgjettede land».







tirsdag 22. november 2016

Pupp og kalkun

San Antonio og Fredericsburg er hyggelige byer her ute på prærien. De er i tillegg i rimelig nærhet, det vil si 3-4 timers kjøretur herfra med en snittfart på rundt 130km/t.

Alamo og David Crockett er obligatoriske hvis kultur og historie er av interesse.
Reisefølget skulle se filmen fra slaget. En 45 minutters affære og mormor skulle være barnevakt utenfor kinosalen. Den som hadde hatt pupper med melk! Jeg sang alle barnesanger som fortsatt befant seg i «harddisken» men tilslutt måtte basalbehov dekkes og sang er ikke blant dem. En pupp med melk hevet stemningsnivået mange hakk..
Riverwalk er flott. 
Noen forbipasserende hadde hinduistisk feiring til vanns, spareribs smakte fortreffelig for noen mens andre sverget til hva puppen hadde å gi.
 Den lille ble «plugget på» på tenkelige og utenkelige steder. Med en gulpeklut pent dandert over skulderen kunne den nybakte mor gi mat uten at amerikanerne fattet mistanke. De er jo som kjent ikke i stand til å takle en naken pupp i det offentlige rom. Nei, takke meg til litt kuler og krutt i stedet!
Du har nok vært på tivoli og sett spilleautomater med ei slapp klo over en haug med dukker.
Vi fant en slik og jeg skulle fikse en presang til lillejenta for en dollar. Dukkene er støvete og gleder seg sikkert hver eneste kveld over at de fortsatt er nesten like fulltallige, men det var før jeg kom. Med god assistanse fra min mer drevne svigersønn sto jeg plutselig med en énøyd dukke i hånden. Ikke en vakker souvenir men ytterst vanskelig å få tak i.
Jeg har rukket og vært hjemme en svipptur og er nå tilbake igjen.

Et snødekt Røros og med hele familien på min side samlet for å feire min mor. En berikende opplevelse for jubilanten og alle gjestene.


Snart tar jeg juleferie men først skal jeg feire Thanksgiving her borte.
Å feire er vel å ta hardt i men når min sønn med familie kommer i morgen kan jeg si at vi skal feire likevel.

Ikke kalkunen men fellesskapet.